selger
Norwegian Bokmål
Etymology 1
Inherited from Danish sælger, from Old Norse seljari. By surface analysis, selge (“to sell”) + -er. While ⟨g⟩ is always silent in the verb, compare salg (“sale”) with /ɡ/. The words selger and selgelig (“vendible”, now more usually salgbar) vary between both ways.
Pronunciation
- IPA(key): /sɛlːər/, /sɛlɡər/
Noun
selger m (definite singular selgeren, indefinite plural selgere, definite plural selgerne)
Derived terms
- arbeidsselger
- avisselger
- bananasselger
- bananselger
- basarselger
- bestselger
- billettselger
- bilselger
- blomsterselger
- bodselger
- bokselger
- bruktbilselger
- brødselger
- butikkselger
- byselger
- direkteselger
- dørselger
- forselger
- fruktselger
- gateselger
- heroinselger
- melkeselger
- narkotikaselger
- reiseselger
- selgerlønn
- selgerprovisjon
- telefonselger
- underselger
- utselger
- viseselger
- våpenselger
See also
- seljar (Nynorsk)
Etymology 2
See the etymology of the corresponding lemma form.
Pronunciation
- IPA(key): /sɛlːər/
Verb
selger
- present of selge
References
- “selger” in The Bokmål Dictionary.